Derfor er det en begivenhet at en av romanene hennes har blitt utgitt på norsk, for andre gang noensinne, og for første gang siden 1954. Hun er nok mest kjent for "The Haunting of Hill House", som har blitt filmatisert mange ganger, og for novellen “Lotteriet”, men hun har flere andre romaner og fortellinger. For noen år siden kom også en bra film basert på perioden før hun skrev romanen “Hangsaman” - "Shirley" med Elizabeth Moss i hovedrollen.

"Vi har alltid budd på slottet" følger de tre gjenværende medlemmene av Blackwood-familien på deres avsidesliggende herskapshus omgitt av store landområder som familien alltid har eid. Det er en katastrofal hendelse som henger over huset, da resten av familien døde etter en stor familiemiddag da sukkeret til desserten ble blandet med arsenikk, uten at noen ble funnet skyldig for drapet. De eksentriske Blackwoodene hånes av byboerne når de viser seg offentlig, men så lenge de får være i fred hjemme lever de bortimot idyllisk. I hvert fall i følge barnet Mary Catherine, eller "Merricat", som forteller historien.

Det som er så spesielt med å lese historien om Blackwoodene fra Merricats ståsted, er at det er så lett å følge tankegangen hennes, uansett hvor rart det måtte bli. Merricat har sine små magiske ritualer og fantasier som bot på angst og redsler, slikt som barn ofte kan finne på. Det er skrevet med stor psykologisk innsikt, og man blir med på innsiden av livsskjebner som ikke helt uforståelig rammes av folkesnakk, av typen som nok kan vare i generasjoner. Samtidig dømmes aldri de eksentriske Blackwoodene av forfatteren, og "de normale" kommer slettes ikke bedre ut av det. 

Hvis du noen gang har sett et gammelt ærverdig, men falleferdig hus, og blitt nysgjerrig på historien til dem som bodde der, er dette den boken der de forklarer alt som skjedde. I dette tilfellet er nok historien både mer spesiell og tragisk enn det man vanligvis ville forvente.

Anbefalt av Håvard Larsen Sandnes

Lån boka

Lån filmen