I en verden som kan minne om vår egen historie, i alle fall med lignende steder og navn, blir lommetyven Alex gjenkjent som den tapte prinsessen av Troja. Med pavens – og kardinalenes – velsignelse setter hun ut på en reise gjennom Europa, beskyttet av noen av de mest usannsynlige vaktene kirken kunne funnet: En korsfarer med en mørk fortid, en kvinne som har opplevd alt, en munk, en alv, en nekromanser, en vampyr og selvfølgelig en varulv.

Historien er mørk og trist, men det som virkelig rørte meg som leser var karakterene. Når de først dukket opp kunne de virke som klisjeer i fantasy-sjangeren, den stoiske gamle soldaten, den elegante vampyren, den seksualiserte ville kvinnen og ikke minst fattigjenta med en viktig skjebne. Men etter hvert som jeg leste, ble kjent med dem og så hvordan de utviklet seg i løpet av handlingen, merket jeg at denne er karakterer jeg kan bry meg om. De overrasket meg, fikk meg til å le høyt og knuste meg, alt etter som hva forfatteren ønsket. Selv om jeg ikke nødvendigvis kan gjenfortelle handlingen i boken, så kjenner jeg personene den handlet om, og for meg er det viktigere – og det er grunnen til at denne boken er en bok jeg kommer til å tenke på, lenge etter at jeg leste den ferdig.

Anbefalt av Åsne Mellin-Olsen.

Lån boka