«Jeg heter Linda. Linda betyr den milde, den vennlige, den myke. Dette navnet har ikke lenger noe med meg å gjøre.» 

Bakteppet i denne romanen er når alle foreldres verste mareritt er blitt virkelighet: 17 år gamle Sonja, Linda og Richards eneste barn, er død, meid ned av en lastebil mens hun var ute og syklet i hjembyen Leipzig. 

Dette betyr også slutten på livet til Linda, slik hun kjenner det. 

Linda trer ut av alle de rammer hennes liv har hatt, hun tar over et småbruk, og går inn for de mest konkrete oppgaver, hogging av ved, foring av høner. Det som i utgangspunktet synliggjøres som en manglende håndtering av den massive sorgen viser seg etterhvert å bli en håndgripelig vei fremover for Linda.

Hun har selskap av en gjenboende hund, hun møter andre i denne landsbyen som gjennom sitt eget mørke viser at man fremdeles kan berøres av andre, og slik også bety noe for andre. 

Daniela Krien er en tysk forfatter født i 1975 i Mecklenburg-Vorpommern. Hun vokste opp i DDR, og den østtyske bakgrunnen preger ofte forfatterskapet hennes, særlig i skildringene av identitet, tap, overgang og hverdagsliv. 

Dette er Kriens fjerde roman som er oversatt til norsk, og forfatteren kan du møte i en samtale med Hege Duckert under Bjørnsonfestivalen i september 2026.

Anbefalt av Marianne Ingeborg Langøy.

Lån boka