Fortellingen har Andrev som hovedkarakter. Han er sju år gammel, og livet hans snur når moren avslører at mannen Andrev har trodd var hans biologiske far, ikke er faren hans likevel.

Dette skjer etter at moren ikke lenger klarer å overse at stefaren har slått Andrev. For alle mødre gjør så godt de kan for barna sine.

Den hendelsen blir startskuddet for resten av boka. Etter dette begynner en reise der Andrev og moren flytter fra sted til sted. Underveis får Andrev flere stefedre, men han er konstant nysgjerrig på sin biologiske far – en mann moren omtaler som «indianeren», og som Andrev har lite kontakt med.

Boken er delt i sju deler, og hver del er knyttet til én av de sju mennene moren har et forhold til. Gjennom disse delene møter vi også venner av både moren og Andrev, og vi får se hvordan mishandling, fattigdom, utrygghet, vanskelige familieforhold, men også noen gode stunder påvirker dem begge.

Det som gjør boka spesielt sterk, er måten den klarer å være både trist og morsom på samme tid. Selv om temaene er tunge, bruker forfatteren en nesten magisk fortellermåte, der mange av Andrevs opplevelser og erkjennelser blir fortalt med humor. Det gjør at leseren kan lese videre uten å bli helt oppslukt av sinne over alle de «jævla mennene» i boka. Jeg må innrømme at jeg ble overrasket – og litt skuffet over meg selv og over at jeg kunne le høyt av triste scener. Men det er nettopp fordi språket i boka har en evne til å snu noe vondt til noe som også blir menneskelig, skarpt og (på en rar måte) morsomt.

Liker du oppvekstromaner om identitet, fars- og stefarforhold, og svart humor – der alvorlige ting også kan fortelles med varme og skarphet – da anbefaler jeg deg denne boken til deg.

Jævla menn er en sterk, sår og samtidig morsom roman om oppvekst, utrygghet, menn som kommer og går, mødre som gjør så godt de kan, og et barn som prøver å forstå hvem han er, og hvor han kommer fra. 

Anbefalt av Nelly Lanz Ramirez.

Lån boka