Da KarenAnne var ung fordypet hun seg i segnene om jentene som ble bergtatt. Samtidig ble søsteren Alicia funnet død i elva. KarenAnne opplevde ungdomstiden i bygda som tøff, og hun rømte fra bygda og forskningsprosjektet da hun var 16 år.

Da det nye livet hennes i hovedstaden rakner, tar hun avgjørelsen om å dra tilbake til bygda. Faren har havnet på sykehjem, så hun flytter inn i huset hans. Der finner hun det gamle forskningsarbeidet sitt om segnene, og sårene fra ungdomstiden åpnes opp.
Hun begynner å grave både i søsterens død, og segnene om de bergtatte jentene. Har de to sakene en sammenheng? Og klarer hun å finne ut hvem som drepte søsteren hennes? For hun er overbevist om at søsteren ikke tok sitt eget liv.

Dette er en drivende god spenningsroman med bekmørke hemmeligheter og et utrolig vakkert språk. Boka tar opp mange alvorlige temaer, den er gripende og varm. Dette er en krim som bryter med den konvensjonelle krimsjangeren, les denne som en roman og du vil elske den!

Tungen lykkes med å skape gode karakterer. Hun skildrer også bygda, sladderen og det konservative miljøet på en god måte. KarenAnne blir en kontrast, siden hun har vært borte fra bygda lenge. Det virker som mye står på stedet hvil i bygda, mens hun har beveget seg videre, og samtidig ikke.

Bruken av døladialekt er sterkt til stede. All sladder og dialog foregår på dialekt. I tillegg til at den er skrevet på nynorsk gjør dette boken bare enda mer intim og ekte.

Anbefalt av Gunn Heidi Knudseth-Michalsen.

Lån boka