Av alle illustratører jeg har vært borti, er Camilla Kuhn en av de jeg liker aller best. I denne boka samarbeider hennes tegninger med Rebecca Wexelsens historie på fantastisk vis!

Når vi møter Ulf, ser det ut til at livet hans er ganske grått og trist. Selv om dagen er strålende og de han møter vil ha ham med på morsomme aktiviteter, avstår han fordi han føler seg uvel. Når han går til doktoren og blir erklært død, innser han at han kanskje skulle gjort mer av det han syntes var gøy mens han ennå levde.

Camilla Kuhns illustrasjoner er svært detaljrike og har mange lag. Dette gir historien en ekstra dimensjon. Er man våken, ser man at illustrasjonene ikke bare underbygger stemningen og handlingen. Noen ganger motsier de den. Jeg vil her særlig framheve illustrasjonene av kongens garde. Teksten hevder at "De har sorte hatter med dusker og ligner hverandre på en prikk." Ser man på gardistene, derimot...

Forfatter og illustratør ble tildelt Bildebokprisen i Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2020 for denne boka.