Rebekka ble ikke direkte berørt av terroristangrepene 22. juli 2011. Hun så eksplosjonen i det fjerne mens hun øvde på skateboard med bestevennen Fariba på et høydedrag med god avstand til regjeringskvartalet i Oslo. Men minnene biter seg fast, og hun føler seg nødt til å finne en forklaring. Hvordan kunne det skje? Kan det ikke da skje når som helst, med hvem som helst? Mens andre som ble mer direkte berørt ser ut til å klare seg greit, sliter Rebekka med å la livet gå sin gang. Etter sommeren skal hun begynne på videregående, noe hun egentlig gleder seg til. Men kan hun bare fortsette som om alt er normalt etter noe slikt?

Nora Dåsnes har blitt nominert og vunnet priser for begge de to bøkene hun har lagd så langt, og det er vel fortjent. Hun får fram opplevelsen karakterene går gjennom på en helt ubesvær måte, selv om problemstillingen i Ubesvart anrop oppsummert kan virke abstrakt og diffus. De fleste ble ikke direkte berørt av hendelsene 22. juli, og det kan oppleves som et stort og uhåndgripelig tema. Derfor er det forfriskende med en godt fortalt historie som tar det helt ned på det personlige planet.