To ord for ødeleggelse
"-Det burde finnes to ord for ødeleggelse, sier du. -For det finnes to måter å være ødelagt på. Av og til er noe ødelagt, men kan repareres. Andre ganger er noe ødelagt, og kan ikke repareres. Det finnes to mennesketyper: De som ser det ene, og de som ser det andre."
Musikeren, komponisten, produsenten og tekstforfatteren Sandra Kolstad debuterte med romanen om Frida og hennes tilværelse. Den begynner med slutten, og fortellingen veksler mellom livet med, og uten, Nina. Eller Ninja som Frida kaller henne. De møttes I et galleri og I neste øyeblikk bor de sammen I Syden.
Kolstad selv sier: – Boken handler om hvordan relasjonen mellom dem utvikler seg, og som viser seg å bli veldig mørk og destruktiv. Den handler om Fridas kamp om å bevare seg selv og etter hvert finne tilbake. Jeg liker å bruke kolonialiseringsbegrepet. Frida har et svakt «jeg», som blir kolonialisert av et sterkt «du»
Frida har huskyøyne og tung vilje, hun kontrollerer valg av frisyrer, solbriller og badetøy, og ikke minst, hvilket forhold Frida burde ha til sin mor.
Begge har kompliserte forhold til sine mødre, og oppnøstingen viser hvordan mønstre dannes. Det er en mørk og brutal fortelling, fortalt med et sørgelig vakkert språk og de korte scenene forsterker den poetiske stemmen. Det er vare, vonde linjer som fester seg.
– Hun rant ned trappene, skled ut I gaten, som en elv.