Storslått og annerledes leseopplevelse

Mange lesere kjenner til Mikael Niemis bok fra 2002, «Populærmusikk fra Vittula», filmatisert i 2004. Jeg leste den premierte boka uten at den satte særlig spor hos meg. Men forfattererens «Koke bjørn» fra 2017 og nå oversatt til norsk, ble jeg «lesebesatt» av og leste den på to dager. Jeg gir den en sekser på både språk, innhold og form.

Hovedpersonene i denne historiske og utradisjonelle, ja snedige krimromanen, er den kjente og legendariske svenske presten Lars Levi Læstadius (1800-1861) som grunnla den kristne vekkelsesbevegelsen læstadianismen og Jussi, en fortapt og fattig samegutt som prosten bokstavelig kommer «dumpende over» og som han tar seg av som om det var sin egen sønn. Året er 1852 . Handlinga foregår i Nord-Sverige, på grensa til Finland, i sognet Pajala. Niemi har i portrettet av Læstadius lagt vekt på prestens navngjetne talegaver og prekener og vitenskapelige interesser i både botanikk, lingvistikk og etnografi. Mikael Niemis inderlige og positive skildring av Læstadius har gitt meg lyst til å lese mer om både stifteren sjøl og om bevegelsen. Det var helt nytt for meg at Niemi vokste opp som nabo til prestegården der Læstadius bodde med sin kone og tolv barn. Under lesninga fikk jeg flere ganger assosiasjoner til en av de nålevende forfatterne jeg setter høyest, svenske Per Olov Enquist.

Jeg støtter meg til Cathrine Krøgers anmeldelse i Dagbladet: «Legendariske Læstadius blir en Sherlock Holmes i denne ekstraordinære historiske kriminalromanen. For det begås flere brutale mord, og prosten går vitenskapelig til verks for å finne den skyldige. Han samler hårstrå, tar fingeravtrykk, undersøker kroppen, klær, planter og frø rundt åstedet. Omtrent slik vi også kjenner det fra krimteknikere i moderne krim. Dette er bare så mye, mye bedre. Og langt mer nervepirrende og uforutsigbart.