Et av mange spørsmål hovedperson Ruben stiller seg i Ketil Bjørnstads siste roman, Norefjell. Det er en kjærlighetshistorie, og som Bjørnstad selv beskriver det i et intervju, den klassiske romanen, som mer enn noen gang står hans hjerte nær.

Ruben og hans tidligere samboer Helga møtes tilfeldig igjen ti år etter bruddet. Deres liv har gått i stykker på ulike måter, og nå er det kanskje en mulighet for å bygge noe nytt, på gamle tufter. Dette prosjektet går via deres unge minner om Norefjell, lengselen tilbake i tid blir helt konkret gjennom utgangspunktet, utsikten Kittelsen så det opp mot Norefjell og som vi kjenner som Soria Moria slott

Ketil Bjørnstad skriver så presist, empatisk og ikke minst morsomt at det er en fryd å lese. Hans beskrivelser av personer og miljøer er troverdige i den grad at man føler man kjenner disse personene, både kunstmiljøer, gallerister, forlagsredaktører og fastleger er bipersoner her.

Forfatteren sier selv at erfaringen av alderdom ga ideen om denne romanen, og at vi alle, uansett alder lengter etter noe. Hans mål var å følge Ruben og Helga helt ut til siste side, og det klarte han med glans!