Hva går gjennom hodet på en drapsmann? Og hva slags samfunn dyrker frem slike mennesker? For over 150 år siden tok Fiodor Mikhajlovits Dostojewskij opp disse spørsmålene i sin mest berømte roman: «Forbrytelse og straff».

 En historie om Rodion Romanovitsj Raskolnikov, en ung jusstudent i St. Petersburg som lever i dyp fattigdom i 19 århundre. Hverdagen hans preges av en stadig kamp for å finne nok midler til studier. Brevene fra barndomshjemmet på landet gjør Raskolnikov enda mer fortvilet. Han skjønner at mora og søsteren ofret mye for at han skulle lykkes. I en full desperasjon bestemmer Raskolnikov seg for å myrde en pantelånerske, slik at han kan få en ny start i livet.  Han overbeviser seg selv om at han har rett til å bestemme over livet til andre mennesker, og anser seg selv som en «stor mann», mens pantelånersken bare er en «lus». Den bisarre filosofien Raskolnikov tror på får katastrofale konsekvenser for ham selv. 

Deretter følger vi hovedpersonens indre kamp om hvorvidt han skal tilstå eller ikke, en voldsom skyldfølelse og veien til kjærlighet og frelse. Man blir fascinert av forfatterens dype forståelse av menneskets natur.

Selv om romanen har blitt kalt en av de første psykologiske thrillere, har den en rekkevidde langt over Raskolnikovs indre kaos. Dostojevskij tar oss på en gripende reise rundt bakgatene og drikkehulene i St. Petersburg. Han viser de grove detaljene i livet til de mindre heldige, til de fulle, prostituerte og de fattige. St. Petersburgs underverden blir vekket til liv. Dette dystre portrettet av Russlands samfunn på denne tiden gjenspeiler forfatterens tragiske livserfaringer.

Noe av det mest spesielle ved «Forbrytelse og straff» er forfatterens evne til å fenge til tross mange detaljer.

Gå ikke glipp av denne juvelen av et psykologisk, filosofisk og litterært mesterverk. Hvis jeg bare kunne lest én bok resten av livet mitt hadde jeg valgt «Forbrytelse og straff»