Jeg må innrømme at jeg ikke visste så mye om aidsepidemien i Norge, bare noen stikkord som homofili, død og skam. Derfor var denne boken en opplevelse jeg ikke var forberedt på, på best mulig måte.

Forfatter Ketil Slagstad er lege og historiker, og bygger boken på et rikt kildegrunnlag, samtidig som den er lettlest og tilgjengelig også for en leser som ikke har satt seg inn i medisinsk terminologi. Slagstad forteller om hvordan de ulike utsatte gruppene, som homofile, blødere og prostituere, ble fremstilt ulikt da sykdommen ble diskutert.

Boken handler i stor grad om solidariteten og fellesskapet under epidemien, og om alt som ble gjort for å hjelpe. Samtidig fikk den også frem skjebnene til de som ble syke og døde. Kanskje det mest virkningsfulle var utdragene fra Ulf Tvetens dagbok og fortellingen om tenåringen Odd Kåre Rabben, som stod frem som hivpositiv i 1990. Det var disse grepene som tok boken fra interessant historisk lesning til en gripende opplevelse.