I august 1718 gikk den svenske generalen Carl Gustaf Armfeldt inn i Trøndelag, som et ledd i kong Karl 12s forsøk på å erobre Norge. Han hadde med seg 10 000 soldater, fra Jämtland og Finland. De har dårlig med forsyninger, dårlige klær og mange jämter har slektskap til trønderne de nå skal invadere.

Pollen beskriver dem levende, med referanser til samtidige kilder og øyenvitnebeskrivelser. Både offiserer og menige nevnes ved navn, der han har kilder til det. Det samme gjelder sivilbefolkningen og det norske forsvaret. Pollen maler et klart bilde av hvordan det var å oppleve disse hendelsene på begynnelsen av 1700-tallet, så en moderne leser kan forstå hvordan det var, og alt som gikk galt.

For det meste gikk galt, for begge parter i konflikten. Både svenskene og nordmennene led under denne invasjonen, og den ender ikke med et stort slag, men med Karl 12s plutselige død, og det tragiske tilbaketoget gjennom Tydalsfjellene i januar 1719. Grusomhetene der kommer klart fram i forfatterens ordbruk, og jeg fikk grøsninger på ryggen mens jeg leste.

Boken er fullpakket med fakta, men det er ikke en akademisk framstilling. Pollen fokuserer hele tiden på hva boken egentlig handler om, "Armfeldts armé" og menneskene de møtte i Trøndelag .