I 1767 får keiserlig hoffastronom i Wien, Maximillian Hell, en overraskende oppgave. Reise så langt nord og øst det er mulig å komme i den kjente verden for å observere Venuspassasjen.

Det er en ferd på 5000 kilometer, under brutale forhold, til klodens mest ugjestmilde sted, Vardø - Norges ytterste punkt mot Polhavet - med ett overordnet mål for øye: å fastslå jordens avstand til solen.

Det er en ekspedisjon som skal ta flere år, utstyrt med tidens fremste teknologi, fulgt med argusøyne av klodens samlede vitenskapelige elite, stillet over uløselige problemer; logistikk, isolasjon, indre motsetninger og voldsomme naturkrefter.

Basert på en sann historie forteller Vetle Lid Larssen om det som skulle bli stående som århundret største vitenskapelige svindel. Om tre menn som må trenge inn i sitt eget mørke, om kampen mellom tro og viten, dødelige ambisjoner og Ultima Thules nådeløse og iskalde mørke.

- Jeg kom ved en tilfeldighet over denne historien under en reise i Nord-Norge, for mange år siden. Ikke bare grep fortellingens drama både på det indre og ytre plan meg straks. Den foregikk i grenselandet av det kjente Europa, i et arktisk mørke som fortsatt var befolket av mytologiske vesener som sjøormer - men som nå, for første gang, blir gjennomboret av opplysningstidens kjølige blikk. Professor Hell, hans ungarske assistent og deres norske tolk og veiviser er eventyrlige skikkelser, fortellingen grensesprengende, vi ser oss selv, i øyeblikket før vi ble moderne mennesker.

- Jeg kommer selv fra Nord-Norsk slekt, har tilbrakt mye tid i landsdelen, og blir fortsatt slått av både brutaliteten og skjønnheten i dette nesten eksistensielle landskapet - hvor enhver inntrenger tvinges til å møte seg selv. Oddsen for suksess er liten. For at denne ekspedisjonen skal bli vellykket må Maximillian Hell ha seks timer med sol, den 3. juni 1769. Men Vardø er ikke bare det mest nådeløse sted på kloden, treløst, veiløst, med gjennomsnittstemperatur på 1, 2 grader. Stedet har 347 overskyete dager i året.

                                                                                                               Vetle Lid Larssen