Av og til finner man gull når det skal kasseres i hyllene, bøker som av en eller annen grunn har «gått under radaren» i mange år. Morgenkåpedyret var en slik for meg. Det er ingen ny bok, den kom ut i 1996 og de som hørte på Barnetimen for de minste vil nikke gjenkjennende. Og helt sikkert smile ved tanken. 

Her møter vi Morgenkåpedyret, en livsnyter som bor i en himmelseng under fire bjørketrær ved blomsterengen. Og jeg er sikker på at alle kjenner noen som ligner på Beisan, som liker at alt er ryddig, rent og pent hele tiden og er travelt opptatt med å holde det slik. Så har vi Toto-deidei, en vimsete (og kanskje litt «virkelighetsfjern») karakter som det er umulig å ikke bli glad i. Og i en pram full av bøker om kloke og fornuftige ting, lenket fast til et stort eiketre, bor den kloke Lodar som helst bare vil være i fred.

Selv om de er forskjellige så holder de sammen og tar vare på hverandre, spesielt når det dukker opp en fremmed i skogen som ødelegger landturen deres. Piggdyret er ikke så farlig som det gir uttrykk for og trenger kanskje også en venn? Og så dukker vakre Luna opp og hun får plutselig fem beilere å velge mellom. Da er det bra at en kan prøve seg litt frem.

Det er mye god moral for både liten og stor mellom disse to permene.

Ble boken kassert? Selvfølgelig ikke, den lever i beste velgående på hylla og venter på nye lånere og en ny æra.