Bjørn Hatterud kommer fra en familie hvor nesten alle har kretset sine liv rundt bygda Veldre i Ringsaker. Der ble de født, traff livsledsagere og levde sine liv. Hatterud vokste opp med alvorlige fysiske funksjonshemninger og var åpen om at han var homofil, noe som var ensbetydende med avvik og utenforskap i ungdomstida. Noe av det han forteller gjør det klart at han har hatt et vanskelig liv, men det er ikke en nedbrutt person som skriver denne boka. Humor, mentalt overskudd og innsikt i utviklingen de siste tiåra preger et sterkt forsvar for bygda og for politikken som holdt den i live. Hatterud identifiserer seg med bygda, og ser likhetstrekk mellom det som gjorde hans liv verdt å leve, og det som gjorde bygda levedyktig.

I Hatteruds beskrivelse kommer hjemtraktene levende fram. Teksten er full av tråder som trekkes mellom tanker og hendelser. Det er spontant og idérikt, og det føles kjent selv om man ikke selv kjenner stedene han beskriver. Detaljene trekker deg inn i teksten og vekker nysgjerrigheten. Og plutselig sitter man der og søker opp bilder av et samfunnshus, eller en bokhandel som fikk nytt liv som hytte på Sjusjøen. Før man åpner boka igjen for å lese videre.