Bøker om aldring har vært populært de siste årene. Boka til Sissel Gran, "Inni er vi alltid unge" har hatt mange utlån, og mange tok også turen til Plassen da hun snakket om temaet for ikke så lenge siden. Og ja, jeg har lest Grans bok, som i og for seg ER god. MEN jeg har lest en bok om samme tema som jeg synes er hakket vassere.

Nå snakker jeg om en av norsk litteraturs ringrever, Tor Åge Bringsværd. Den folkekjære, fantasirike og vanvittig produktive forfatteren har rundet 80 år, så her har vi en som vet veldig godt hva han snakker om. Dette er ingen romantisering av alderdommen, langt derifra. Boka kom ut i fjor og har blitt godt mottatt. Likevel er det ikke like mange lånere hos oss som har fått med seg denne lille godbiten.

Snakk om å by på seg selv! Dette er i bunn og grunn nesten som å lese en dagbok.  Tissebøtte ved senga, dødsangst, knirkende ledd, coloskopi – her finner man det meste som er verdt å vite, finurlig formulert med en viss underliggende lun humor i beste Bringsværd-stil.

I tillegg til å fortelle om sine skavanker og sin hunger etter mer liv grunnet en altomfattende nysgjerrighet, får man også mange betraktninger av typen «alt var bedre før». Og det tror jeg er det mange som er enige i, alle over 30 vil jeg påstå! For det er mye å kjenne seg igjen i, og er det ikke det, så er det mye å lære. Å høste av de eldres kunnskap er kanskje litt undervurdert, så jeg tenker som så at det er ikke så dumt å lese denne boka enten du er 26 eller 66. Underholdende er det faktisk også!