"Medaljonger" - 30 år senere og like sterkt.

Verdenshistorien er full av vakre hendelser, så vel som hendelser som fyller historiens mørkeste sider. Litteraturen som sannhetens bærer, lar oss ikke glemme den uønskede og ubeleilige virkeligheten.

«Medaljonger» av Zofia Nalkowska ble publisert i 1946. Det var kort tid etter at forfatteren samarbeidet med Kommisjonen for gransking av nazi-forbrytelser i Polen. Intervjuene hun var med på ble brukt som utgangspunkt for boken.

Nå utgis denne for første gang på norsk med oversettelse og etterord av Julia Wiedlocha. Verdt å nevne at Wiedlocha gjester på årets Bjørnsonfestival.

«Medaljonger» består av åtte korte fortellinger som formidler rystende fakta fra andre verdenskrig. Gjennom munnen til ofre, vitner og overlevende forteller Nalkowska om hva som skjedde i Auschwitz, nazistenes største konsentrasjonsleir. Alt dette skriver hun om – direkte, konkret og usentimentalt. En stil helt særegen for henne.

En liten bok, likevel rommer enorme mengder av ondskap og smerte. Jeg leste den igjen etter mer enn 30 år og akkurat som da kan jeg fortsatt ikke forestille meg hvordan mennesker kunne være så ondskapsfulle, og hvordan kunne de tilpasse seg grusomheter.

Et sitat som festet seg sterkest i minnet:

«Til slutt er det noen som spør:

  • Har ingen fortalt deg at det er en forbrytelse å lage såpe av menneskefettet?

Han svarer oppriktig:

  • Ingen har fortalt meg det.»

Sterk, rystende og vond, slik en bok om Holocaust krever. Denne boken må leses. Det den beskriver må huskes, slik at det aldri skjer igjen.

Hør Wiedlocha i samtale med Nina Grünfeld om Medaljonger i podcasten Akk Oy Vey.