«Møllen ved Floss» av George Eliot er en fantastisk roman som oser av barndomsminner og nostalgi. Den  vekker lengselen etter å gå tilbake til barndommen, å stå der i nabolaget i vinterkåpen, kjenne den gode, kalde lukten av frossen luft og høre lyden av knasende snø under støvlene. Forfatteren vet hvordan det er å være barn.

Hovedkarakteren Maggie Tulliver er omtrent 9 år gammel første gang vi møter henne. Hun bor med familien sin på Møllen ved elven Floss. Vi følger Maggie inn i de følsomme ungdomsårene, de mange vanskelighetene hun støter på og ser henne gjøre seg sine første kjærlighetserfaringer. Men etter hvert som romanen utvikler seg vokser Maggies selvsikkerhet og styrke. Likevel trenger hun brorens anerkjennelse for å være lykkelig. Familiens økonomiske krise og farens død kaster søskenparet ut i voksenlivet. Maggie utvikler sterke følelser for Phillip, en pukkelrygget barndomsvenn og blir kjent med den sjarmerende Stephen som senere viser seg å være temmelig passiv og likegyldig.

Den kompliserte relasjonen mellom Maggie, Phillip og Stephen byr på mange forviklinger og mye dramatikk. En ser ikke for seg hvordan det kommer til å gå. Vil Maggie ofre sin egen lykke for familiens skyld?

Det er en veldig god bok for de mørke vinterkveldene. Historien er spennende, og Eliot har en utrolig evne til å observere mennesker og skape komplekse karakterer. Landskapet på den engelske landsbygda skildres også på en vakker måte som er så levende at man berøres dypt. En bok som fenger, og som er vanskelig å legge fra seg før siste blad er vendt.