Slik avslutter Victor Hugo forordet til sin episke roman, Les Misérables (på norsk: De Elendige). Boken kom ut i 1862, handlingen foregår fra 1815 til 1832 og historien er fremdeles relevant og betydningsfull i 2023. En tidligere straffange prøver å finne seg en plass i et samfunn som avviser ham på bakgrunn av hans fortid, fattigdom driver karakterer til både desperasjon og fordervelse, mens opprøret ulmer i et land som trodde at revolusjonen var overstått.

Mange kjenner sikkert til musikalen basert på boken, eller har sett en av de mange filmadaptasjonene. Jeg synes at boken er vel verdt å lese. Den er lang, og full av digresjoner som ikke umiddelbart virker relevante for handlingen, men dette er en del av opplevelsen. Dette er en historisk roman, så de lange kapitlene om historie brukes for å skape en bakgrunn for karakterene Hugo maler frem tydelige og vakre bilder av. Og det er karakterene, menneskene, jeg sitter igjen med etter at jeg har lest boken. De kunne like gjerne eksistert i dag, og det er nok akkurat det forordet viser.

Vi har ikke oppnådd en verden hvor denne boken ikke lenger er til nytte, og når den dessuten er en så emosjonell og vakker leseopplevelse, så bør man absolutt gi den et forsøk.