Jeg har hele mitt voksne leseliv vært ekstra interessert i brytninga mellom islam og kristendom, jøder og muslimer og har vært på flere reiser i Midt-Østen og nærliggende land.

Så er det altså slik at vi midt i turistområdet Alhambra, som jeg gleder meg til å se, er full av maurernes historie. Leo Afrikaneren presenterer seg selv innledningsvis: mann med mange navn, også mannen fra Granada, men kommer ikke fra noe land, noen stamme eller noen by. Snakker alle språk og forstår alle tungemål, tilhører bare Gud og jorden. Hans egentlige navn er Hassan. Leserne får innblikk i en for oss ukjent kultur: Her skildres omskjæring og barnebruder, mattradisjoner, Alhambras historie  og sultan Abou-IHassans ville liv, Leo Afrikanerens store og lange reiser og liv og til slutt tida i Roma hos paven som har gitt han navnet Leo Afrikaneren. Forfatteren forteller om foreldrene til Leo Afrikanerens flukt fra Granada i 1492,  om løver, tradisjoner og folketro, myter og overleveringer og om etterhvert utsletting av muslimene i Granada.

Jeg avslutter min varmeste anbefaling av denne boka og andre bøker av samme forfatter med et beduinsk ordspråk: Hvilket av barna sine hun elsket høyest? Hun svarte: Det sjuke inntil det er friskt, det lille inntil det er blitt stort, det som er på reise inntil det er tilbake.