Joanna beskriver det som «et tivoli i høysesong». Hodet hennes er som «et ekte freakshow. Komplett med syklende dverger, skjeggete damer og rustne, skjeve pariserhjul». Skikkelig slitsomt med andre ord. Men så lenge Joanna tar medisinen sin, går det stort sett bra. Helt til den dagen mamma, den mislykkede forfatteren, mener at hun kan klare seg uten medisinen sin. At hun egentlig hele tiden har syntes det var vanskelig å gi Joanna et amfetaminlignende preparat.

Sannheten er at de ikke har råd til medisin. Eller mat. Eller nye klær. Eller noen ting egentlig.

Mamma får stadig refusert bøker og avslag på stipend og pappa er i dyp depresjon og tilbringer dagene i sofaen, under et pledd, mens han ser spørreprogrammer på TV. Slikt blir det lite penger av. Joanna prøver så godt hun kan å spe på inntekten, med salg av kondomer som er gått ut på dato. Det står jo «best før» på dem, så hvor farlig kan det være? Det er jo ikke så store muligheter for at noen skal bli gravid? Eller…

Joanna må ha medisin, slik at hun kan være «normal». Spesielt nå når hun har møtt Audrey. Blitt forelsket i Audrey. Hatt sex med Audrey.

Det er en kjent sak at mangelen på penger kan få mennesker til å gjøre dumme ting. Farlige ting. Og i sin desperasjon er det nettopp det Joanna gjør. Veldig farlige og dumme ting som innebærer både tyveri og narkotika.

Når vi da blander vi mammas mislykkede forfatterskap, pappas dype depresjon og lite penger med kondomer med hull, weed, tyveri og mange penger og krydrer med røft og direkte språk, lesbisk kjærlighet og en solid dose ADHD, så får du denne boken.En bok som drives fram som «et tivoli i høysesong, med syklende dverger, skjeggete damer og rustne, skjeve pariserhjul».

Ei bok som holder et så høyt tempo at du er ferdig med den før du tenker over at du har begynt!

Du kan også lese denne digitalt i BookBites