Her kan du lese pressemeldingen:

Bjørnsonstipendet skal gå til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til.

- Ingvild Schade sjonglerer ord og handling på overraskende måter, og skildrer både alvor og humor med god penn. Med Bjørnsonstipendet håper vi hun vil fortsette å svinge pennen, sier Trine Stensen i Bokhandlerforeningen.

- Årets stipendvinner utmerker seg gjennom fantasifulle, særegne karakterer som tar leserne med på både komiske, tragiske og dramatiske opplevelser, sier Johild Kosberg Bredin, festivalsjef for Bjørnsonfestivalen. - Vi gleder oss til å presentere Ingvild Schade for publikum, og til å få høre mer om hennes litterære metoder.

Ingvild Schade (f. 1987) er fra Drammen og bor i Oslo. Hun har skrevet romanene Bergverket (2019) og Drammens rekordbok (2014) og er utdannet fra Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hun er også tegner og har selv illustrert romanen Drammens rekordbok.

Om Bjørnsonstipendet

Stipendet tildeles en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til og som fortrinnsvis er i etableringsfasen. Stipendet er på kr 25.000 og tidspunkt for utdelingen vil bli offentliggjort i forbindelse med lanseringen av Bjørnsonfestivalens program for 2020.

Det er det litterære råd i Forfatterforeningen som utgjør juryen i samarbeid med Bjørnsonfestivalen og Bokhandlerforeningen.

Juryens begrunnelse:

Alle forfattere befinner seg i en tradisjon, de står på noens skuldre, lar seg
inspirere eller forføre av de som har gått foran dem i løypen. Dette gjelder
selvsagt også årets vinner av Bjørnsonprisen. Da hun debuterte i 2014, ble hun
sammenlignet med Kurt Vonnegut og Mikhail Bulgakov, og andrebokens
hovedperson fikk en anmelder til å tenke på både Tarjei Vesaas´ Mattis og
Ingvar Ambjørnsens Elling.

Det kan være noe i alt dette, men mest av alt ligner Ingvild Schade på seg selv.
Hun er noe så sjeldent som en genuint original stemme i norsk litteratur. Da
Drammens rekordbok utkom i 2014, vakte den berettiget oppsikt som noe helt
nytt og annerledes. Romanen kretser rundt det urbane landemerket
Skistadblokka, en bygning som skulle være begynnelsen på en storstilt
utbygging av Drammen, men som i stedet endte opp som et monument over
brustne drømmer. Slik er det med menneskene som bor der også, i hvert fall i
Schades romanunivers. Både Reidar Larsen, forfatteren av det uleselige
mesterverket Fravær i rom, hans svoger Jan Beige, som liker å chatte med Jente
16 Mjøndalen, og alle de andre i det underlige persongalleriet tar seg selv på
dypeste alvor, selv om de for utenverdenen kan fremstå som latterlige.

Ingvild Schade er en forfatter som gir både språket og fantasien fritt spillerom.
Drammens rekordbok er først og fremst en lesefest, en vilter og utvunget lek
med ord, med høyttravende vendinger og folkelige uttrykk i skjønn forening.
Man skal ha et temmelig instrumentelt forhold til morsmålet for ikke å la seg
begeistre og forføre av Ingvild Schades språklige overskudd.
I 2019 kom romanen Bergverket. Den er også preget av forfatterens ordglede
og frodige fantasi, men har en mer konsentrert form en debutverket. 

Romanens hovedperson er Karsten, en ung gutt som lever sammen med sin far,
mor og lillesøster i en tilsynelatende velordnet, borgerlig tilværelse. Det er
gjennom Karstens øyne leseren ser verden, og han er åpenbart ikke som alle
andre. Hva som feiler Karsten er ikke godt å si, han er bråmoden og hjelpeløs
på samme tid, går inn i alt med samme intensitet, enten det gjelder en fiktiv
mordgåte eller forelesninger om naturhistorie. Romanen er surrealistisk og til
tider komisk, men fordi forfatteren har full kontroll på stil og virkemidler, ender
den allikevel opp med å gi et nært, varmt og noen ganger hjerteskjærende
portrett av en annerledes ung gutt, et portrett som sitter i lenge etter at boken
er ferdiglest.
Det er usedvanlig godt gjort.