Glassbyen fra 1985 regnes som Paul Austers debutroman, og er den første i New York-trilogien -- en samling historier fra New York med rot i klassisk krimlitteratur, der handlingen går ganske andre veier enn det tradisjonelle i sjangeren.

Paul Karasik og David Mazzucchellis tegneserieversjon fra 1994 er noe sjeldent når det gjelder bokadapsjoner i det hele tatt: Et verk som står på egne ben, helt på høyde med originalen. Tegneserienestoren Art Spiegelman spilte en litt motvillig rolle med å få i stand omarbeidingen av boken. Hans syn var at tegneserier var en så vesensforskjellig fortellerteknikk, at en bokadapsjon nesten garantert måtte bli mindre god. Heldigvis fikk Paul Karasik og David Mazzucchelli oppgaven, og resultatet gjorde alle forventninger til skamme.

I Austers opprinnelige bok kommuniserer teksten hendelser og inntrykk man skulle tro måtte ofres i overgangen til et visuelt språk som tegneserier. Men Mazzucchelli og Karasik bruker tegneseriens muligheter på enestående vis. Alt fra den neddempede tonen som minner om gammeldagse detektivromaner, til det mer uhåndgripelige og grensesprengende i Austers fortelling, er det samme i deres versjon. Resultatet er en stor leseropplevelse på egenhånd, men er også interessant fordi det viser to ulike måter å fortelle én og samme historie.