Jeg var veldig glad i John Irving da jeg var yngre. Boka "Ut av ensomheten" minte meg mye om den gleden jeg fant ved å lese Irving på den tiden. De som har trykket den tysk-sveitsiske forfatteren Benedict Wells til sitt bryst har fått benevnelsen "Wells-lesere". Det er i stor grad unge voksne, folk i 20- og tidlig 30-årene som er i denne gruppen lesere. At han har klart å nå denne gruppen, som leser stadig mindre, ser jeg på som en bragd i seg selv. (Forøvrig er det ingen grunn til å la seg avskrekke da undertegnede er over 40 og likte den svært godt.)

Dette er en nydelig oppvekstskildring og kjærlighetshistorie som følger hovedpersonen Jules fra 1983 da han er 10 år og frem til ca 2014 da han har rundet 40. I stor grad er dette også en historie om søskenkjærlighetens mange avskygninger, da man kommer nært innpå også hovedpersonens søster og bror. Wells har beskrevet forholdet dem imellom på en lite flåsete og usentimental måte, mye kommer frem mellom linjene. Vennskap er også et viktig tema i boka, også dette blir belyst uten slitsomme klisjeer.

Jeg er utrolig glad for at jeg leste denne boka selv om tittelen avskrekket meg litt, den kan jo synes en smule svulstig. Nå i ettertid er det bare å ta av seg hatten og håpe at flere bøker av denne forfatteren blir oversatt til norsk!