Den ytre rammen er enkel og grei, den 36-årige jeg-personen blir forlatt av kona og etter en omflakkende tid flytter han inn i et gammelt hus, hvor det tidligere bodde en berømt maler. Maleren, Tomohiko Amada, jobbet i den klassiske japanske nihonga –stilen, men hadde også studert klassisk vestlig maleri i Wien fram til 1938.

Men så er det slutt på det enkle og vi går rett inn I Murakamis magiske realisme der absolutt alt kan skje, og det til og med virker troverdig!

Den japanske forfatteren debuterte I 1979, og har et omfattende forfatterskap, han er også av de som nevnes oftes når det nærmer seg Nobels litteraturpris. Han har et svært gjenkjennelig språk, med en sammenveving av japanske fortellertradisjon og vestlig innhold og tankesett. Det er svært ofte det løsrevne mennesket som på ulike måter søker mening og innhold.Hans tematikk er også ofte denne gangen synliggjort I portrettmalerens vanskelighet med å gjengi et menneske uten kjerne eller innhold. Hans språk er godt, og svært konkret, I en slags motsetning til hans abstrakte hendelser og opplevelser.

Som alltid I Murakamis bøker er det et veldig omfattende soundtrack inkludert, her kan man snurre igang platespilleren og bli med inn også gjennom musikken. Alternativt søke opp de mange Murakami- spillelister som ligger på Spotify.

Drapet på kommandanten er gitt ut, og oversatt I to bind, og er sammmenlagt på 838 sider, og med undertitler som En idé gir seg til kjenne, og En metafor forflytter seg er det bare å glede seg for alle Murakami- elskere, her får du akkurat det du ønsker deg!