På halsen og brustet hennes var det blod, og hun hadde merker etter tenner: -- mennene pekte og ropte: "En vampyr, en vampyr!"

Vampyrer har vært en del av menneskenes fortellinger i evigheter. Fra de tidligste sivilisasjoner har det vært demon-aktige skapningen som drikker blod, og på 1700- og 1800-tallet var vampyrer zombie-aktige udøde som kom tilbake fra graven for å plage sine naboer.

Men en stormfull natt i 1816, i et hus ved bredden av Genèvesjøen i Sveits, møttes det fire unge mennesker som skulle forandre litteraturen for alltid. En av dem var Mary Shelley som skrev "Frankenstein", og hennes mann, poeten Percy Bysshe Shelley. Den tredje var Lord Byron, datidens største (og kjekkeste) kjendis. Og siste person var Byrons private lege, John Polidori.

Det utviklet seg en konkurranse mellom dem om å skrive den skumleste historien de kunne finne på. Det er ingen gjenlevende rester av Percy Bysshe Shelleys historie, mens Mary Shelley begynte på "Frankenstein" den kvelden og Lord Byron skrev videre på et av sine dikt.

Polidori - som hadde blitt mobbet av Byron hele tiden de var der - hadde fått nok. Han skrev fortellingen "Vampyren" og baserte den onde vampyren Lord Ruthven på Byron, og slik ble den moderne, elegante, rike og kjekke vampyren til.

Fortellingen ble utrolig populær og folk trodde at det var Lord Byron som hadde skrevet den. Den gav opphav til alle vampyrfortellinger som kom etterpå, og ble også inspirasjonen til en av dagens mest kjente og kjære vampyrskikkelser - selveste Dracula!

John William Polidori