Denne kritikerroste filmen finner sted  øst i Paris, faktisk i samme område som handlingen i Victor Hugos berømte roman med samme navn. Filmen er riktignok fra vår tid, men noen likheter kan man uansett finne. Det er fattigfolks opprør mot overmakten vi møter også her, representert ved en gruppe ungdommer. De har foreldre som ikke evner å følge opp og seiler i stor grad sin egen sjø mens dagene glir forbi. På den andre siden står politiet. Disse to grupperingene er skildret med stor nærhet og man får se et realistisk bilde av begge sider - ingen er fremstilt som verken skurker eller helter, men bare rett og slett mennesker med ulike sider. Jeg tok meg selv i å heie litt mer på ungdommene, men jeg kan si at dette tok en liten u-sving mot slutten av filmen, uten å røpe for mye av handlingen.

Tempoet i filmen er veldig medrivende og bruk av håndholdt kamera bidrar sterkt til følelsen av kaos og desperasjon. Regissøren, Ladj Ly, er faktisk vokst opp i bydelen selv, noe som tydelig gjenspeiles i et slags hat/kjærlighet-forhold til stedet. Ungdomskulturen vi møter er preget av vold og rotløshet, men det grunnleggende for miljøet er lojalitet og vennskap. Politikulturen er gjennomsyret av mye sjåvinisme, rasisme og fordommer generelt. Kanskje ikke så sjokkerende i seg selv, men veldig godt skildret gjennom øynene til en politimann som har sin første dag på jobben i forstaden.

Denne filmen røsker litt opp i deg og gir deg et litt annet syn på Paris enn de romantiske klisjeene mange av oss har. På kjøpet får du mye spenning og skuespillerprestasjoner utenom det vanlige. 

"De elendige" ble nominert til både Oscar for beste utenlandske film og Golden Globe for beste fremmedspråklige film, samt at den har hentet hjem priser fra blant annet filmfestivalene i Cannes og Athen.