Men kan et vesen som har blitt undertrykt hele livet være i stand til å nyte gjenvunnet frihet fullt ut?

 I boken med den allegoriske tittelen «Dansende bjørner. Lengselen etter tyranniet» prøver Witold Szablowski, en av Polens mest spennende sakprosaforfattere, å finne svar på spørsmålene rundt identitet, frihet og menneskeverd.

Boken er delt inn i to deler. Den første delen, og den mest fascinerende, er historien om bulgarske bjørner og slutten på deres barbariske undertrykkelse. Kort etter kommunismens fall var Bulgaria nødt til å avslutte det skammelige slaveriet av bjørn. Den internasjonale dyrevernsorganisasjonen Four Paws opprettet et bjørnereservat i Belica. Direktøren, Dimitar Ivanov, forteller om deres forsøk på å sette dyr tilbake i naturen, om parkens aktiviteter og de mange utfordringer stiftelsen står overfor. Samtidig gir forfatteren stemme til den andre siden av konflikten: til sigøynere, som eide bjørnene og som tenkte på de som sine nærmeste familiemedlemmer. Szablowski driver med god journalistikk og sørger for at begge parter får komme til orde.

Den andre delen av boken består av rapporter fra gamle kommuniststater i Øst-Europa, og på Cuba. Der treffer forfatteren alminnelige folk og lar dem minnes gamle kommunistiske tider. De forteller også om hvordan livet ble snudd opp ned etter kommunismens fall.

De individuelle historiene synes jeg er litt ujevne og jeg liker best historier fra Estland, Serbia og Kosovo hvor forfatteren kommer tett på livene og hvor hans undersøkende journalistikk er mest synlig.

Konklusjon: en særdeles bra og klok bok!  Anbefales til alle som er glad i bøker om skjebnene til «mannen i gata» og  historiens store omveltninger.

GOD LESNING 🙂