Hovedpersonen I denne storslagne arbeiderromanen er Hilda, hun blir født i 1905, på stor­gården Sorola i Österbotten len. Faren har reist til Amerika allerede før datteren blir født, moren rammes av depresjon og kan ikke ta vare på barnet.

Den gamle legde­kona Sanna-täti kommer i mors sted. Hun forteller historier fra gamle dager, lærer Hilda bokstavene og innvier henne i kunsten å mate hestene og binde bjørke­ris.

Veien til Bomullsfabrikken I Vasa bygger på tap og sorg, og denne søken etter jobb, inntekt og selvhjulpenhet driver mange av Finlands fattige inn I en industriarbeidertilværelse med dårlige arbeidsforhold, lange dager og lav lønn.

Dette beskrives så sterkt, og særlig i det kvinnesamholdet Alakoski legger I Auroras kor, som er deres eneste lille fristed. Arbeidersanger minner også om at dette er ikke bare finsk arbeiderhistorie, men også norsk. Dette er gjenkjennelig og skremmende, det foregår I vår nære fortid, Hilda følger vi gjennom hele hennes liv frem til midten av forrige århundre. Hun opplever to verdenskriger I sitt liv.

Mormorens liv som fabrikk­arbeider inspirerte Susanna Alakoski til å skrive kvinne­historie, og hun sier selv

- Arbeidet med denne boka har vart lenge, i ti-femten år, om ikkje heile livet.

Og forfatterens ambisjon er stor, dette skal bli en kvartett, og føre frem til vår egen tid. Runa Kvalsund har oversatt Bomullsengelen til et nynorsk som oppleves som det eneste riktige språk for denne historien.

Det er svært godt skrevet, og ikke minst beskrevet, disse hendene I utrettelig arbeide, og jeg ser frem til resten av Bomullskvartetten, og hva hun vil vise av oss dagens tekstilindustri og barnehender I arbeid.