6. april 1917 får de britiske soldatene Blake og Schofield et livsfarlig oppdrag. Sammen må de ta seg gjennom ingenmannsland og finne en bataljon som holder på å gå rett i en felle. Rekker de ikke frem vil 1600 menn - inkludert broren til Blake - dø unødvendig.

Filmen følger de to soldatene gjennom farene i ingenmannsland i en desperat kamp mot klokken, for å redde liv. Selve historien er enkel og lett å følge, det som virkelig driver filmen er følelsene og spenningen. Handlingen foregår i sanntid, så seeren opplever alt som skjer med de to soldatene, man er virkelig med på den grusomme reisen hele veien. Skuespillet er glitrende, både fra de to hovedpersonene og fra de andre karakterene som dukker opp i mindre roller.

Krigsfilmer handler ofte om de store hendelsene og slagene. Dette er en mindre film, med en personlig historie. Den er ikke komplisert, den er lett å følge, og det er det som gjør det ekstra grusomt.  Du går ikke glipp av noe som skjer - hverken bra eller dårlig. Jeg er spesielt glad i filmer som du fortsetter å tenke på i ettertid og for meg er 1917 et strålende eksempel på dette.